26 August 2010

 

Paul Larsson
 
”Pengesporet” har de seneste tiår blitt presentert som den viktigste strategi i kampen mot organisert kriminalitet. Grunntaknken bak dette er enkel, organisert kriminalitet er hovedsakelig profittmotivert. Hvis det ikke lenger er penger å tjene eller man ikke kan benytte pengene til forbruk og annet så reduseres motivasjonen for kriminaliteten. Inndraging har derved blitt et populært virkemiddel, et annet i forlengelsen av dette er kampen mot hvitvasking. Tanken bak innsatsen mot hvitvasking er at den organiserte kriminaliteten generer store summer med ”kriminelle” eller svarte penger. For at disse skal kunne brukes åpenlyst må de fremstå som tjent ved hederlig hvit økonomisk aktivitet. Hvitvaskingen er ulike måter som benyttes for å få penger tjent ved kriminalitet til å fremstå som legale.
 
Vi vil i vår undersøkelse studere kostnadene ved å kontrollere hvitvasking og samtidig anlegge et nordisk perspektiv gjennom å studere og sammenligne den norske og svenske måten å gjøre dette på. Hovedsiktemålet med undersøkelsen er å utarbeide et estimat over kostnadene som både private og offentlige institusjoner har i forbindelse med tilsyn, kontroll og rapportering av hvitvasking. Dette inkluderer svært mange bransjer i næringslivet samt offentlige institusjoner. Det nordsike perspektivet i denne undersøkelsen vil være at vi utfører likeartede undersøkelser både i Sverige og i Norge. Dette vil gi oss informasjon om likheter og ulikheter i måtene å håndtere dette på. Et sentralt spørsmål er hva kan de to landene lære av hverandres erfaringer?

Status:    Finished
Name:  
Country: Norway
Contact: Paul.Larsson@phs.no

Completed research projects send | link to this page |